Del & PrintShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

 

Har du lyst til å prøve aking?
Kontakt
Sportssjef XXX | 999 99 999 | e-post (kontaktinfo kommer)


Aktive klubber:
Se her for oversikt over klubber.

Landslag:
Info kommer.

Fakta:
koppang i konigssee
Kunstbaneaking er den grenen i en kunstbane som har høyest gjennomsnittshastighet, og i mange baner også høyest topphastighet. Dette kommer bl.a. av den lave luftmotstanden. I banen på Lillehammer kan man ha en gjennomsnittshastighet på ca 90 km/t. Det har blitt målt topphastighet på opp til 136 km/t fra herrestart. Kunstbaneaking foregår på en 23 kilos single- eller 27 kilos doublekjelke (rodel), og akeren ligger på ryggen med bena først.
Under selve aketuren brukes nakke- og magemuskler mest. Man må ha rytme og være smidig i kroppen for å kunne kjøre fort. Målet er å få kroppen og kjelken til å gå i ett med kurvene. Spenner man en muskel feil vil det ha innvirkning på farten. Når kjelken går inn i en kurve i 100 km/t, og man ikke ser fremover (pga aerodynamisk kjørestilling), må man stole på de følelsene man får fra G-kreftene, og styre der man få¸ler at det er riktig. Når man finner idealsporet og kjelken akselererer som en rakett ut av kurven, samtidig som kroppen blir spikret fast på kjelken av G-kreftene, vet man at det går fort. Dette gir et skikkelig «adrenalinkick», og det er det som gjør aking så gøy. Det krever mye trening for å få det til, men følelsen forlater deg aldri når du først har fått den.

Ordet kunstbane kommer av at svingene er bygd opp, dvs. de er doserte. På grunn av denne oppbygningen kan man kjøre ekstremt fort, og utnytte G-kreftene for å få maksimal fart ut av kurvene. Det er kombinasjonen av fart og kurver som avgjør en banes vanskelighetsgrad. Det er to starthøyder i en kunstbane, herrestart øverst og dame- og doublestart 200-400 meter lenger ned. Banens lengde varierer. Det finnes i dag ca 15 kunstfrosne kunstbaner i verden, og en av dem ligger på Lillehammer. I tillegg finnes det flere naturfrosne kunstbaner. Den mest kjente naturfrosne banen er i St. Moritz i Sveits. Det første verdensmesterskapet i aking ble avholdt i Holmenkollen i 1955, og kunstbaneaking har vært en OL-gren fra 1964. Det konkurreres i forskjellig klasser; herre, dame og double, samt lagkonkurranse.